Charlottes verden- Forlovet og Lykkelig - Blogger om sminke, hudpleie, mote og kosthold
Hjem Add Om meg Kontakt

5

Spring fashion

I dag er det fredag og helg igjen :) Nå tok jeg meg akkurat en pause i husarbeidet og satt sammen noen vårlige antrekk på Polyvore. I sta fikk lille Adrian ta seg et bad og merker at han virkelig nyter det nå. Tidligere har det vært litt gråt i begynnelsen av badingen, men nå om dagen ligger han der bare fornøyd i vannet og koser seg. Mens jeg har gjort husarbeid har han tatt seg en blund og han ligger enda å sover søtt ved siden av meg.
Bilde av min lille søtnos, nybadet og fornøyd







Her er de tre antrekkene jeg satt sammen i dag :
spring fashion

Settet finner du HER
spring fashion

Settet finner du HER

 


 

Settet finner du HER
 Nå våkna lille prinsen min her <3 Nå er han nok klar for litt pupp og mammakos.  Det er jo alltid koselig ♥
Ønsker dere alle en fin fredag og riktig god helg!
Hvilke av antrekkene likte du beste 1,2 eller 3??
  • 3

    Innkjøp og Sami fashion week

    I dag har min kjære, Adrian og jeg vært på Sandvika storsenter en tur. I dag er det nemlig siste dagen til Mads med omsorgspermisjon. Han har fått være hjemme med Adrian og meg i hele 2 uker. Det har vært superkoselig og vi har virkelig fått blitt kjent med vår ferske sønn. Tenk at i morgen er han 2 uker gammel. Tiden går virkelig fort. Det var så mye lekkert på Sandvika nå. Favorittbutikken min der nå må nok være Olivia. De har så mye fint og jeg endte opp med en stilig cardigan i merket Vila.

     

    Bildet er lånt fra Nelly.com (link direkte til denne cardigan)

    Som dere vet er jeg jo veldig glad i mote og ble i dag tipset av ei bekjent av meg om "Sami fashion week". Hvor hun var stylist og blant annet jobbet sammen med kjendisstylisten Erlend Elias som fler av dere sikkert vet hvem er. Sami fashion week ble arrangert for første gang sist uke og det med stor suksess. Her ble det vist frem mote fra lokale samiske designere. Med en slik suksess er datoen for neste år er allerede satt. I tillegg til dette håper de også å få til en visning i Oslo. Var nok mange so


    2 av stylistene på sami fashion week. Erlend Elias(Makeup) og Kristine Mossing (hårstyling)


    Foto: Susanne Hætta. Annerledes, men likevel utrolig kult.

    Dere kan lese mer om Sami fashion week HER og se flere stilige bilder av mote, hår og sminke. Utrolig kult, nytt og spennende! Det liker vi.

    Legger også ved en liten videosnutt som Nrk har laget fra Sami fashion week:

     

     

    #nelly #sandvika #sandvikastorsenter #shopping #fashionweek #same #samifashionweek #mote #nytt #spennende

  • 0

    Gratis Rieteller app,anbefaling

    Når riene mine startet, så hadde jeg enda ikke fått lastet ned noen "Rieteller app". Jeg hadde ikke klart å bestemme meg for hvilken jeg ville bruke. Når jeg søkte etter "Rieteller" i AppStore, så var det kun 2 alternativer som kom opp. De hadde fått dårlig omtale og de var ikke gratis.

    Jeg bestemte meg heller for å søke på engelsk etter "contractions" og da fikk jeg straks flere valgmuligheter på gratis rietellere. Jeg endte opp med den du ser avbildet over her.

    Jeg brukte denne under mine rier og må si jeg var svært fornøyd med denne gratis appen. Jeg trykket på start når rien startet og stopp når den ga seg. Appen registrerte da varigheten på denne rien. Når neste kom, så var det bare å trykke på start og stopp slik som sist. Den sa meg da også hvor lang tid det var mellom riene. Gjennomsnittsvarighet og gjennomsnittsmåling av mellomrommet mellom riene fikk man også opp. Det var også en knapp for historie, der fikk man opp en lang liste over alle riene du registrerte. Denne historien får man også sendt til seg selv på Mail.

    Det var enkelt å slette hele historien eller bare siste registrering av din ri. Om du f.eks hadde glemt å trykke på stopp når den sluttet.

    Enkel og gratis app som lar deg måle dine rier. Kan anbefales.

    (Jeg bruker iPhone)

    Har du prøvd denne?
    Erfaring med noen andre rieteller apper?

     

    #gravid #rier #rieteller #fødsel #app #anbefaling 

  • 14

    Min første fødsel, fødselshistorie

    (Endelig fant jeg kabelen til kameraet og er klar for å dele min fødselshistorie med de som er interesserte. Deler ikke alle bilder selvfølgelig, men noen kan jeg dele.)




    Flere spørr etter fødselshistorie om dagen og jeg tenker å dele min fødselshistorie med de som ønsker å lese den. Syns du detaljer rundt fødsel er ekkelt, så kan du igrunn la vær å lese innlegget. Under en fødsel er man jo litt i sin egen verden, så ikke sikkert jeg husker absolutt alt til minste detalj, men jeg har prøvd så godt jeg kan. Mads var med under hele fødselen og var en utrolig god støttespiller. 

    En uke før fødsel gikk slimproppen min. Den gikk i 3 omganger fordelt utover hele dagen. Slimproppen var som små gjennomsiktige geleklumper, ja litt som en glassmanet i grunn.  Klumpene som kom var noe større enn klinkekuler. Jeg hadde mye nedpress i flere uker og modningsrier i ca 2 uker. Så jeg trodde jo hele tiden at jeg kom til å føde før termin, men den gang ei. Termin kom og det var fortsatt ingen prins som var kommet. Som jeg har nevnt tidligere på bloggen, så fikk jeg helt på slutten av svangerskapet mitt høyt blodtrykk. Det var undertrykket som var høyt. Siden jeg fikk dette såpass sent, sa legene på sykehuset etter kontroll at det ikke var noen vits med blodtrykksmedisin. Det hadde ingen påvirkning på foster og at det mest sansynelig ble bra igjen etter fødsel. Så medisiner slapp jeg unna. Helt på slutten var jeg på jevne kontroller på sykehuset hvor de sjekket blodtrykk, urin og blodprøver. De sjekket også med ctg og innimellom ultralyd at den lille i magen hadde det fint. De tok det veldig seriøst og jeg ble godt fulgt opp. Jeg ble hele tiden minnet på å være obs på smerter som hodepine, kvalme,vondt i bryster og synsforstyrrelser. Om jeg fikk dette, så måtte jeg ringe sykehuset umiddelbart.  Dette var for å følge med så jeg ikke skulle få svagerskapsforgiftning. Siste 2 ukene gikk jeg så ofte som hver 3. dag på sykehuset. Hver gang var alle prøver heldigvis veldig fine. Urinprøven var negativ (ingen utslag på protein i urin) og blodprøvene viste heller ingen tegn på svangerskapsforgifting. Det eneste som var høyt var da altså undertrykket mitt. Men noen ganger var faktisk blodtrykket lavt igjen, så det var veldig opp og ned hele tiden.  Det ble heller aldri noen svangerskapsforgiftning og det er jeg selvfølgelig glad for. Jeg slapp også å bli satt igang, fødselen startet helt av seg selv. Noe jeg hadde et stort ønske om. 


    Siste bildet av Adrian inne i magen <3

    Prinsen kom 3 dager etter termin og slik startet det:

    Mads var på jobb og skulle også jobbe overtid den dagen. Han jobbet fra kl 14:00 og til kl 03:00 på natten. Vi hadde sendt masse meldinger og jeg følte meg veldig rar den kvelden/natten. Følte det var masse følelser og at jeg var skikkelig sutrete. Noe jeg ikke hadde vært tidligere i svangerskapet. Så trodde jeg modningsriene hadde startet igjen, siden det var på akkurat samme måte. Det var 10 minutter mellom de fleste av riene, men plutselig kunne det gå 15-20 minutter også. Så det var veldig uregelmessig og jeg tenkte som så at de sikkert kom til å stoppe igjen om 1-2 timer, slik som de andre gangene  jeg hadde hatt modningsrier. Jeg ringte til Mads og var helt på gråten. Gråt i telefonen og sa at jeg ville at han skulle komme hjem. Må le litt av meg selv, for kjente meg rett og slett ikke igjen. Hadde ikke kontroll på følelsene mine over hodet. Jeg gråt og gråt i telefonene og fikk ikke stoppet det. Nok en gang sa jeg at han måtte komme hjem snart og at i morgen kunne han bare glemme å jobbe overtid. Jeg ville bare ha han med meg hele tiden. Mads ble jo veldig fra seg når jeg gråt så masse stakkars og han trøstet så godt han kunne og sa at han snart kom hjem. Da han kom hjem gikk vi å la oss og han sovnet heldigvis raskt, mens jeg sov ikke så godt. Jeg sovnet, men flere ganger våknet jeg opp med skikkelig magesmerter. Og de ble så vonde at det var umulig å ikke våkne av de. Det kom flere og flere etter hverandre og etter en stund så skjønte jeg at jeg burde nok begynne å tiden på "mageknipene" jeg hadde og hvor langt mellomrommet var mellom de. Det var ikke mange timene min kjære fikk sove før han ble vekket. Jeg vekket min kjære ca kl 04:30 for å spørre han om hjelp og forklare smertene mine. Da jeg reiste meg opp, så merket jeg at det kom noen dråper på gulvet. Hmmm, kunne det være noe av fostervannet? Satte meg ned i sengen og der kom det enda litt til. Så ble en liten våt flekk på lakenet, men kun en liten en. Ikke en stor vanndam akkurat. Jeg tok på meg bind i tilfelle det skulle komme mer. Satte meg opp i sengen og begynte å ta tiden mellom riene. Lastet ned en rieteller på mobilen, en engelsk gratisversjon som var veldig bra. Riene varte ca 1 minutt og det var nøyatig 8 min og 49 sekunder mellom hver av riene og jeg begynte å kjenne en trykkende hodepine i pannen. Og ved hodepine skulle jeg kontakte sykehuset, så da ble jeg nødt til det. Ca kl 07 ringte jeg til sykehuset. Da var riene plutselig der med 5 min mellomrom. Jeg ringte føden og forklarte om hodepinen min, riene og vannet som hadde gått litt og litt. Damen jeg snakket med på telefonen var hyggelig og ba meg komme ned for en sjekk. Hun sa også at jeg godt kunne ta med fødebagen i tilfelle. Rett før vi skulle reise måtte jeg en tur på toalettet og der var nok resten av slimproppen kommet ut. Slim og med spor av brunaktig blod i bindet. 

     

    Vi brukte litt tid på å komme oss avsted. Pakket siste rest i fødebagen og Mads måtte ta seg en dusj før vi dro. På vei til sykehuset var det noe kø og vi stoppet også en liten tur innom Rema1000 på veien. På vei inn i butikken stoppet jeg opp og husker jeg tenkte "oh,shit!". Der kom det jommen mer fostervann ja. Skrekken var jo selvfølgelig at det skulle komme den store vannpytten, men det skjedde heldigvis ikke. Inne på butikken kjøpte vi med litt mat og drikke til sykehuset og selvfølgelig kom en ri inne i butikken. Jeg ble bare stående ved hyllen med toalettpapir og puste meg igjennom den, mens jeg latet som ingen ting :P Rundt 08:30-09:00 var vi fremme på Drammen sykehus. Vi fikk parkert og gikk direkte til føden. Der ble vi godt tatt imot og lagt på et undersøkelsesrom. Der tok de blodtrykk og CTG registrering for å sjekke at alt var bra med lille prinsen og det var det. Noen annet som derimot ikke var så bra var blodtrykket mitt. Hun som undersøkte meg sa at de måtte ha meg til observasjon og at jeg derfor skulle bli lagt inn på et av føderommene. Om ikke fødselen startet, så måtte de sette meg igang. Jeg husker jeg tenkte "What, har ikke fødselen startet?" Da hadde jeg rier med 3 minutters mellomrom og ingen hadde sjekket åpningen min engang. Jeg ble lagt inn på et rom og der sjekket de åpningen min og den var kun 1,5 cm åpen. Jeg hadde jo fått beskjed om at det kunne ta lang tid med førstegangsfødene, så jeg ble jo ikke akkurat overrasket. Og riene klarte jeg jo fint å puste meg igjennom. 


    CTG registrering med en gang vi kom inn på sykehuset






    Vel inne på føderommet fikk jeg på meg de sexy nettingtrusene de bruker på sykehus, sammen med en stor voksenbleie og de lekre blå sykehusskjortene. Kan tro man føler seg lekker ;) For å være ærlig, så driter man langt i hvordan man ser ut under en fødsel. De aller fleste hemninger bli borte når riene setter skikkelig igang og man går omtrent inn i sin egen lille boble. 

      
    Fødetrynet hadde vært på plass en god stund.

    Smertelindring:Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ta fødselen som den kom og ikke planlegge noe på forhånd. Det tror jeg var det lureste jeg noen gang har gjort også. For plutselig skjer det ting som gjør at det ikke blir helt som planlagt. Jeg hadde veldig lyst til å bruke badekar som smertelindring og muligens også føde i vann om det ble slik. Jeg var også klar for å prøve meg på en fødsel så naturlig som mulig, men var åpen for at jeg kunne ta epidural om det var noe jeg kjente jeg trengte. Relativt tidlig på sykehuset fikk jeg beskjed om at de kom til å gi meg epidural pga blodtrykket mitt var blitt så høyt nå som riene var her. Så det valget fikk jeg altså ikke ta selv, men det valget ble tatt for meg. Epiduralen skulle være med å senke blodtrykket mitt under fødselen. Jeg er igrunn evig taknemmelig for at jeg tok epiduralen og angrer ikke noe på valget som ble tatt av legene og jormødre. Om jeg skal ha flere barn i fremtiden, så kommer jeg helt klart til å ta epidural igjen. Når man har så god smertelindring som epidural , så ser jeg ikke vitsen med å ikke bruke den. De er jo så utrolig flinke i dag. Når det kommer til badekaret, så fikk jeg aldri testet ut dette. Dette var nok mye pga blodtrykket var så høyt som det var og da er det lite gunstig med et varmt bad. Jeg fikk testet ut to naturlige former for smertelindring før jeg fikk epiduralen. Den ene var varme risposer, noe jeg ikke merket særlig til. Så de syntes jeg bare var bortkastet for min del. Jeg prøvde også TENS-apparatet, som er elektroder man fester på ryggen og i disse elektrodene blir det sendt ut svak strøm. Man har et apparat hvor man selv stiller inn styrken man ønsker og for hver rie så trykken man på en boost-knapp. Jeg syntes at apparatet fungerte bra igrunn og er glad jeg brukte dette i starten, men det kan ikke måle seg med Epiduralen om jeg skal være ærlig.


    Pappan fant godstolen ;)

     Når jeg ble lagt inn på fødestuen gikk mye av tiden med til venting, men dette var mens jeg lå godt i en seng. Vannet kom litt og litt i flere omganger, men det kom en del. Så jeg var ikke i tvil om at det var fostervann heller. Jeg ble på nytt koblet til CTG apparatet og det ble tatt nye blodprøver av meg. I armen skulle jeg få satt venflon og dette viste seg å ikke være så enkelt. Jeg har lite sammarbeidsvillige blodårer, slik at jordmor bommet vel ca 3 ganger. Dermed kom en anestilege for å få satt den på meg. Veneflonen skulle jeg vistnok ha dersom de plutselig måtte gi meg noe under fødsel. Etter en liten stund ble riene hyppigere og kom ca hvert minutt. Noen var ca ett minutt, mens noen var kun et halvt minutt. Jeg følte hele tiden at jeg måtte mye på do. Både det ene og det andre og prøvdre å gå på do flere ganger uten å få det til. Jeg husker jeg syntes det var utrolig frustrerende. Følelsen av å måtte skikkelig på do, men ikke klare å få det til engang. Og riene kom jo selvfølgelig når jeg satt på doskålen og det var ikke særlig behagelig. Jeg følte meg veldig til bry når jeg flere ganger måtte spørre om å bli koblet fra ctg-maskinen for å kunne gå på do. Jordmor prøvde å tømme blæren min med kateter, men det var bare fryktelig ubehagelig. Usj. Mads maserte ryggen min når riene kom og det var deilig, mens han fortalte meg hele tiden hvor stolt han var av meg. Da var riene ganske hyppige og jeg orket ikke høre ordet stolt mer, mens masasje var fint. Jeg husker også at jeg fortalte Mads at det ikke kom til å bli noen søsken på Adrian. Han fikk fint klare seg som enebarn :P Hehe. Det ble festet noe på hodet til prinsen, som kunne overvåke hjerterytmen hans bedre under hele fødselen. Når de fikk festet denne, så kunne jeg ikke lenger bruke Tens-apparatet som smertelindring. Og uten noen smertelindring og i baktanken at jeg skulle få epidural under fødselen, så begynte jeg å mase om den ikke kunne settes snart. Og ikke lenger etter ble den heldigvis bestilt. Uten smertelindring med rier som kom hvert minutt ante jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Så jeg satt i sengen og beit i dyna mi, det hjalp litt :P Fikk tankene over på noe annet.


    Prekestolen var fin å ha når jeg skulle på toalettet. Måtte ha noen stopp underveis når riene kom med kun ett minutts mellomrom.

     

    Når jeg skulle få epiduralen fikk jeg beskjed om at fødselen da kunne ta noe lenger tid, men den gikk faktisk veldig raskt.  Anestilegen kom inn og satt den. Det var kun et lite stikk i ryggen som var bedøvelse også ble epiduralen satt i ryggen. Skjønner ikke at noen sier at det gjør vondt. For det gjorde det virkelig ikke. Blodtrykket mitt gikk raskt ned til normalt igjen og det var jo betryggende.Jeg fikk epiduralen når jeg hadde 4 cm åpning og det var ca kl 16:00. Etter å ha fått epidural var jeg helt i himmelen. Det var så deilig, all smerte var nå borte. Jeg fortalte da til jordmor hvor glad jeg var for at jeg endelig hadde fått epiduralen og hvor nydelig det var med en liten pause. Jeg beklaget også om jeg hadde vært til bry med alle dobesøkene mine. Plutselig var jeg snill som et lam :O) Haha.  Riene kom alikevel hvert minutt, men smerte av de var borte. Det eneste det kjentes ut som var at jeg måtte på do og gjøre større foretninger. Dette var nok bare hodet til baby som jobbet seg nedover, slik at det bare kjentes sånn ut. Jeg husker jeg fikk lov å gå på do etter jeg hadde fått epiduralen, men fikk fortsatt ikke til noe. Men jeg merket at jeg fikk skikkelig pressetrang på do. Fortalte dette til jordmoren, men hun syns det vel var litt vel tidlig. Spesielt til å være førstegangsfødene. Så da la jeg meg ned på sengen, overlykkelig over at epiduralen fungerte så bra og hadde planer om litt søvn før fødsel. Men pressetrangen ble igrunn bare sterkere og sterkere. Jeg fikk stå litt i sengen også vræler jeg ut at nå må jeg presse. Jeg klarte virkelig ikke holde igjen mer, uansett hva folk sa. Jordmor sa at jeg godt kunne få lov å småpresse, men ikke noe mer. Det var lettere sagt enn gjort og jeg sa at jeg klarer ikke mer. Nå er det noe på vei ut som jeg ikke fikk stoppet. Åpningen ble sjekket og den var 10 cm og baby var langt på vei nei.  Tror hun ble litt overrasket over at det hadde gått så fort. Jeg fikk endelig lov til å presse og jordmor tilkalte ei til for å være med på fødselen. Det gikk altså rett over 2 timer fra jeg fikk epiduralen ved 4 cm åpning til lille prinsen var ute i mine armer. Jeg presset bittelitt og damen sa noe om at hun trodde hun så hodet alt. Hvis vi ikke husker helt feil, så gikk utpressingen på ca 10-15 minutter.Superfort gjort var det iallefall. Gikk voldsomt fort når jeg endelig fikk lov til å presse. Følelsen av å få babyen du har bært på i 9 mnd ut til verden kan ikke beskrives. Det er den største lykke i verden. Vi hørte skikkelig babyskrik og dermed begynte vi begge å sippe som bare det. Vi var begge klar over at det kom til å komme noen tårer, men at det ble så sterkt ante vi ikke. Så stort og rørende øyeblikk. Vi kikket på hverandre, gråt og klemte hverandre.  Nå fikk vi endelig møte vår sønn. Et herlig øyeblikk som ingen av oss kommer til å glemme. Med lykketårer i øynene fikk vi nå se og kjenne på vår lille prins for alle første gang. For et nydelig øyeblikk og vips var all smerte glemt. Det å få ut babyen var ikke vondt, men svei bare litt der nede. Utrolig godt når man endelig fikk gjøre jobben man hadde ventet på å gjøre, nemlig pressingen. Vips var hodet ute og resten av kroppen kom ut som et splætt med masse vann og annet gugg. Det merket man omtrent ikke. Merket egentlig bare når hodet kom ut. Navlestrengen var kjempelang og tykk. Etterpå var det et lite press også var morkaken også ute. Dette var heller ikke noe vondt, merket det knapt. Der nede ble det kun små skrubbsår og en bitteliten rift langt ute tror jeg. Så de tok noen små pyntesting for sikkerhets skyld. Det å bli sydd merket jeg ikke noe til. Muligens fordi epiduralen fortsattt fungerte også. 




    En helt fersk Adrian og ei veldig rørt og glad mor :) Lykke♥ Den stolte pappa fikk selvfølgelig klippe navlestrengen.


    De er jo litt rare med en gang de er kommet ut disse søte små, men alikevel så nydelige :) Hodene er alltid litt deformerte.


    Når fødsel var ferdig, så kom jordmor inn med mat og drikke som vi kunne kose oss med. Fikk skåle med champagnebrus ;) Koselig.

    Så ble vi flyttet over til barsel og der lå jeg fra onsdag kveld til fredag kveld. Alle familierom var fulle, så det fikk vi ikke. Jeg fikk tomannsrom og Mads måtte reise hjem hver kveld. Så det var litt kjedelig igrunn.

     
    1 time gammel :)




     

    Prinsen vår heter Adrian og han ble født den 05.02.14 kl 18:45. Han veide da 3300g og var 49cm lang, hodeomkrets på 35cm


    Far og sønn♥ Elsker dere gutta mine. Lys våken :)


    Prinsen vår er en dag gammel og koser seg på brystet til mamma ♥Lykke

    Glad for at vi tok med noen av hans egne bodyer også, for likte ikke så godt de på sykehuset.




    Alt i alt syntes jeg at jeg hadde en fin fødsel og var heldig med varighet på fødselen. Nå som prinsen er ute er også blodtrykket mitt normalt igjen :) Alt står bra til med mor, far og lille Adrian ♥

     

    #fødsel #gravid #fødselshistorie #februarbaby #baby #sykehus #prins #mammablogg

  • 35

    Da har jeg blitt mamma

    De av dere som følger meg på Instagram (charlottev1987) har nok allerede fått det med dere. Jeg har nå blitt mamma til vår høyt ønskede prins :) Adrian er navnet vi har gitt han. Adrian kom til verden onsdag 05.02.14  kl 18:45, 3 dager etter termindato. Han var 49 cm lang og veide 3300g. Helt perfekt ♥ Det syntes vel alle foreldre om sine barn ;) Vi reiste hjem fra sykehuset fredag kveld og her hjemme hadde vi besøk av svigermor og svigerfar som reiste hjemover i dag. Når de fikk vite at Adrian var kommet, så bestilte de seg flybilletter fra Bergen og fikk kommet seg til Drammen allerede tidlig fredag morgen. 


    3 dager gammel , ligger på sofaen og tar seg en lur

     

    Det å bli mor er virkelig en stor følelse, en følelse som ikke kan beskrives med ord. Jeg kan sitte å se på han i time etter time og beundre hvor liten og vakker han er. Mads var med under hele fødselen og det er jeg glad for. Forholdet har bare vokst seg enda sterkere og følelsene er sterkere enn noen gang. Vi storkoser oss begge med nydelige Adrian. Det å få treffe sitt barn for første gang etter 9 mnd inne i magen var bare helt magisk. Et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme. Kommer noen tårer i øynekroken bare man tenker tilbake på vårt første møte.


    1 dag gammel, på stellebordet på sykehuset.



    Tante Tina, søsteren til Mads har strikket fint sett til Adrian. Utrolig fint :) 2 luer i ulike størrelser, ett par sokker og en body. I går fikk han prøve luen på seg, den passet supert.







    I dag er det morsdag og jeg fikk dermed oppleve min første morsdag. Fikk frokost på sengen, sammen med nydelig hjemmepresset apelsinjuice. Fikk også 2 stk gaver av Adrian og Mads. Godguttene mine♥

    Jeg kommer til å dele min fødselshistorie, så fort jeg har den klar. Men nå skal jeg kose meg med herligheten Adrian, nyter denne babytiden. 

     

    Ønsker dere alle en fin søndag :)

    #baby #nyfødt #fødsel #nybakt #mor #kjærlighet #elskerdeg #prinsen #morsdag #mammablogg

  • Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde



    hits