For lett å få antibiotika i utlandet?

Hentet fra Klikk/BAM (http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/article836830.ece):

Det kommer i artikkelen frem at man bør være varsom med antibiotika til små barn. I noen tilfeller er det jo helt nødvendig med antibiotika. Det er gjort en undersøkelse ved NTNU i Trondheim. Hvor 1400 barn og deres mødre ble fulgt tett fra svangerskapets begynnelse og til barna var 6 år gamle. Med studien fant de ut at risikoen for å få astma som 6-åring var 50% høyere hvis barna hadde fått antibiotika som spedbarn. De fleste studiene viser at flere kurer har sammenheng med økende risiko. – Vi tror at antibiotika forstyrrer de gunstige bakteriene i tarmene, bakterier som bidrar til å modne barnets immunsystem. Når disse bakteriene påvirkes, kan det føre til at barnet får et «umodent» immunsystem, som igjen gir allergiske reaksjoner.

Kari Risnes har vært første forfatter i undersøkelsen og hun mener at resultatene bør få konsekvenser for hvordan antibiotika brukes og at det bør få både foreldre og leger til å bli mer forsiktige. Samtidig understreker hun at det er viktig å gi medisin når det virkelig er nødvendig.


illustrasjonsfoto

Jeg vil med dette innlegget ta opp et veldig viktig tema. Er det for lett å få antibiotika?  Jeg har vært mye i utlandet og har også jobbet 6 måneder i Tyrkia. Ut i fra dette har jeg opplevd at det er veldig lett å få antibiotika, for lett etter min mening. Om vi voksne oppsøker lege i “syden” , så ender vi ofte opp med å få skrevet ut antibiotika og en haug med andre medikamenter.  Man kan til og med få antibiotika på apoteket uten resept, men da ofte ikke så kraftig. Jeg er absolutt ikke imot antibiotika, men jeg er imot overforbruk av det. For det er svært ofte at man får antibiotika uten at man egentlig har behov for det. Som jeg nevner så er jeg fullt klar over at det skrives ut antibiotika veldig ofte til oss voksne i mange land, men at de også tar så lett på det for små barn ante jeg lite om. Og det er enda mer skremmende syntes jeg, så skremmende at jeg kjenner jeg får vondt i mammahjertet. Som mor for aller første gang er det tydeligvis masse man skal oppleve og det fikk jeg denne uken erfare.

 

Min erfaring:

Når vi var på ferien vår på Gran Canaria fikk min sønn Adrian (9 måneder) høy feber de siste dagene. Det var 3 dager med høy feber(39-40) , hoste og rennende nese. Det startet med 38 på morgenen og almentilstanden var fin. Jeg bare kjente i hodet og nakken at han var litt varm, enda han bare hadde bleie på. Han smilte, lo og lekte godt. Hadde bare litt hoste, som han forøvrig hadde hatt en liten stund. Så derfor ingen grunn for å kontakte lege. Vi så an formen og temperaturen. Senere steg den til 39,5 og han begynte å bli slappere og almentilstanden var ikke lenger så god. Siden han hadde hatt hosten en stund, så kontaktet vi lege i Puerto Rico på Gran Canaria. Det var noe papirer med forsikringen som ble fylt ut og vi fikk komme inn å se legen. Hun tok temperaturen i baken hans og kom vel frem til omtrent samme temperatur som meg. Hun spurte om jeg hadde målt i baken og jeg svarte ja. Legen mente at når man tok tempen i baken, så måtte man trekke ifra en grad. Hmmm, det syntes jeg da var merkelig. Hadde jeg aldri hørt om. Alltid blitt lært opp til at det er den mest korrekte måten å få målt på. Gutten min var jo knallvarm i hele hodet og bak i nakken, så ingen tvil om at han hadde feber. Skikkelig blank i øya var han også. Han var ikke den blide gutten jeg kjenner han som. Og dette vet vi foreldre best. Etter å ha vært inne hos legen for undersøkelse (øre, nese og hals) i ca 5 minutter ble vi sendt hjem med resept på febernedsettende, antibiotika og stikkpiller som visstnok skulle hjelpe mot hosten hans. Ingen videre oppfølgings time. Jeg stusset veldig på denne legen og klarte ikke slå meg til ro med det hun hadde sagt. Ringte legevakta hjemme i Drammen og spurte om det med tempen bak. Hun hadde aldri hørt det før. Vi dro derfor til det andre legekontoret. Der var det en mannlig lege som tok oss i mot. Han sjekket feberen, øre,nese og hals. Han lurte på om vi hadde febernedsettende og vi svarte da ja. Han sa at vi kunne ta dette og komme tilbake for ny kontroll dagen etter. Jeg spurte om vi skulle ta noe antibiotika og han svarte nei, ingen antibiotika. Phu! Jeg kom hjem og sjekket hostemedisinen(stikkpillene) og de måtte ikke tas av barn under 2 år. Og dette prøvde den første legen å gi til en gutt på 9 mnd. 


illustrasjonsfoto 

Dagen etter var vi tilbake på legekontoret, men da til en annen lege. Feberen var ikke noe bedre og han var enda ikke i skikkelig lekehumør, men vi fikk en del smil av han. Godt å se. Legen sjekket øre, nese og hals. Så fikk vi beskjed om at han skulle få skrevet ut antibiotika som han kunne ta. Vi reagerte på at de ikke hadde tatt noen crp av sønnen vår på noen av legekontorene. En CRP tar man for å teste om det er betennelse i kroppen eller ikke. Dette har jeg fått med meg at de tar i Norge på både på barn og voksne for å undersøke om det er bakteriell infeksjon eller virusinfeksjon. Noe som er nyttig å vite noe om for å kunne gi antibiotika. Antibiotika brukes mot bakterier, men ikke mot virus. Det var en norsk helseassistent der, så vi spurte han. Om hvordan de kunne vite om det var bakterier eller virus. Legen svarte da at det viste de ikke, så det var en 50% sjangs at det fungerte med antibiotikaen. Vi lurte på om de ikke kunne få tatt en crp. De forklarte at det var det dessverre ingen av legekontorene der som hadde, så da måtte man inn på sykehuset i Las Palmas for å få teste. Så det var selvfølgelig tungvint, men noe legen kunne anbefale. Vi hadde leiebil, så for oss gikk det fint. Hvorfor i all verden skulle vi gi sønnen vår antibiotika om han ikke trengte det? 

Vi dro direkte til barneavdelingen på sykehuset i Las Palmas. Da vi kom inn til legen, så forstod de ikke hva crp var og at de ikke kunne måle det der. Skulle det virkelig være så vanskelig? Vi fikk legen til å prate med legen som sendte oss videre og hun forstod da tydeligvis mer av hva som skulle testes. Legen mente det kanskje kunne være lungebetennelse, så Adrian fikk røntgen av lungene. De så heldigvis fine ut. Slik at de kunne utelukke lungebetennelse. Han fikk så en liten “elektrode” koblet til fingeren og brystet. Som da tydeligvis var det som skulle se om det var bakteriell- eller virusinfeksjon. De konkluderte etter lenge venting med at det var virusinfeksjon , nærmere bestemt influensa han hadde. Dermed ingen antibiotika. Vi måtte bare passe på at han ikke hadde feber i mer enn 5 dager. 

Etter 3 dager ga feberen seg og gutten virket veldig mye piggere. Det var utrolig godt å se. Men så dukket det opp masse prikker/flekker på hele magen, ryggen og det spredde seg også opp til ansiktet. Vi tenkte at han kanskje kunne ha fått en allergisk reaksjon. Det klødde ikke. Det var litt ulike ting vi tenkte det kunne være. En av tingene var Paracetamol. Vi tenkte at dette fikk vi undersøke hos lege når vi kom hjem til Norge. Men dagen etter vi kom hjem, så forsvant plutselig utslettene gradvis. Jeg pratet med mormoren min og søkte litt på nettet. Det ser ut som han har hatt den 4. barnesykdom. Noe jeg aldri hadde hørt om. Han hadde akkurat de samme symptomene. Så vi har vel nesten konkludert med at det må være det han hadde. Nå er iallefall nesten alt av utslettene borte. Han hadde de i 2-3 dager.

Beklager litt dårlige bilder, tatt med mobilen:

 

 

Syntes du det er for lett å få antibiotika i utlandet? 

(kom gjerne med erfaringer du eller andre har hatt)

Noen som har erfaring med utslettene over?

 

#baby #sykdom #antibiotika #syden #grancanaria #mamma #mammablogg


3 kommentarer
    1. Jeg har ikke noen egen erfaring på området, men er generelt veldig skeptisk til for mye bruk av antibiotika. Selvfølgelig skal det brukes om det er nødvendig, men i denne situasjonen synes jeg legene kunne spart seg det. Merkelig at de skriver det ut så lett :/

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg